Norge en NAIS romfartsnasjon!

De norske satellittene NorSat-1 og NorSat-2 ble skutt opp fredag 14. juli 2017. De første signalene har kommet inn fra de to satellittene, som skal holde øye med skipstrafikk og forske på sola og romvær.

NorSat-1 og NorSat-2 er Norges tredje og fjerde nasjonale satellitt til å bli skutt opp.
De er begge eksperimentsatellitter som skal teste teknologi og forske, i tillegg til å foreta operativ skipsdeteksjon.
NorSat-1 har tre instrumenter ombord. Hovedinstrumentet er en AIS-mottaker som sporer skipstrafikk på havet.
Flere norske etater, blant andre Kystverket, Hovedredningssentralen og Forsvaret, bruker disse dataene til å overvåke norske farvann, for blant annet å organisere redningsaksjoner, oppdage ulovlig fiske eller spore oljesøl fra skip.

De norske satellittene AISSat-1 og AISSat-2 var blant verdens første til å fange opp AIS-signaler i rommet. De har utmerket seg med god dekning i nordområdene, lang levetid og høy datakvalitet.
AIS-mottakeren på NorSat-1 er av en nyere type som vil kunne se flere signaler i områder der skipstrafikken er spesielt tett. 
Instrumentet har derfor det offisielle navnet Novel SAT-AIS Receiver, eller NAIS. Det er bygget av Kongsberg Seatex med støtte fra den europeiske romorganisasjonen ESA.
De samme etatene som bruker AIS-signalene fra AISSat-1 og AISSat-2 kommer til å bruke NAIS.
NorSat-2 er finansiert av Kystverket mens Norsk Romsenter har finansiert NorSat-1. Andre bidragsytere er FFI, Universitet i Oslo, Space Norway, ESA, Kongsberg Seatex, Stasat, sveitsike PMOD og kanadiske UTIAS.
Faktaark om NorSat-1 og NorSat-2
De andre instrumentene på NorSat-1 er Compact Lightweight Absolute Radiometer (CLARA) og multi-Needle Langmuir Probe (m-NLP).
CLARA er laget av forskningsinstituttet PMOD i Davos i Sveits, med støtte fra ESA og et bilateralt partnerskap mellom Norge og Sveits.

Dette instrumentet skal måle variasjon i solas utstråling over tid, informasjon som er viktig for forskning på vær og klima.
m-NLP skal måle romvær og mengden elektronplasma, det vil si ladde partikler, som dannes i rommet rundt jorda. Romværet kan påvirke elektronisk utstyr på satellitter og dermed også navigasjon og kommunikasjon på bakken.
Siden m-NLP har hele fire Langmuir-prober, vil dette instrumentet kunne måle i mye høyere oppløsning enn noe annet liknende instrument. Det er laget av forskere ved Universitetet i Oslo.

NorSat-2-test kan gi global standard
NorSat-2 har det samme NAIS-instrumentet som NorSat-1. I tillegg har NorSat-2 en VDES-sender/mottaker.

VDES står for VHF Data Exchange Service, og er et prøveprosjekt som skal teste toveis datakommunikasjon via satellitt til og fra skip ved hjelp av VHF-radiofrekvenser.
Med dette systemet kan informasjon om for eksempel navigasjon, vær, isforhold eller søk- og redningsdata sendes til skip som har ustabil eller manglende dekning for annen type datakommunikasjon, for eksempel i polområdene.
Denne datakommunikasjonen bruker samme VHF-frekvensbånd som det AIS gjør, men i tillegg til å sende data kan skipene også motta data. 
VDES-sender/mottakeren på NorSat-2 har en antenne som vil peke mot skip til havs og til en prøvestasjon på land for testing. Denne antennen er så stor at den må foldes ut av satellitten på en helt spesiell måte.

Fungerer VDES-kommunikasjonen, kan den på sikt bli standard for maritim meldingsformidling over hele verden. Instrumentet er bygget av Kongsberg Seatex på oppdrag fra SpaceNorway, med støtte fra ESA og International Association of Lighthouse Authorities.
Eksperimentet, som blant annet går ut på å analysere hvordan VDES-signalet oppfører seg i atmosfæren, utfører SpaceNorway i samarbeid med Kongsberg Seatex og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).
Dataene fra NorSat-1 og NorSat-2 vil leses ned på bakkestasjonen til StatSat i Vardø, med mulighet til å bruke en spesiell antenne ved KSATs bakkestasjon på Svalbard. 

Etter at det første signalet kommer inn fra satellittene, slås satellittens egne styrings- og kommunikasjonsinstrumenter på og testes. Deretter følger AIS-instrumentene og til slutt de eksperimentelle nyttelastene.
I løpet av noen dager vil satellittens viktigste funksjoner være testet og VDES-antennen foldet ut. AIS-data fra satellittene vil etter planen sendes ut til brukerne allerede etter få timer, mens forskningsinstrumentene vil ha en lenger testfase i samarbeid med forskerne som er ansvarlig for eksperimentene. 
Oppskytingen skjer med en Sojus-bærerakett fra den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan. I tillegg til en større satellitt skal mer enn 70 småsatellitter fra flere ulike land skytes opp med denne raketten. 

Oppskytingen av NorSat-1 og NorSat-2 skjedde klokken 08.36 norsk tid fredag 14. juli 2017. De to norske satellittene ble satt fri fra bæreraketten klokken 11.01. Rundt klokken 11.55 kom det første signalet fra NorSat-1 inn til Statsats kontrollrom på Skøyen, og cirka klokken 13.30 kom det første signalet fra NorSat-2.

Kilde Norsk Romsenter

Advertisements

Teknolog?

Nå skyller DAB bølgen inn over oss og vi får et nytt nivå som den jevne borger må forholde seg til. Er det løst på en god måte?

TEKNOLOGISK OMSTILLING

Nå klarer jeg meg relativt god når vi må ta en munnfull til med teknologisk kvantesprang.  Hva er det da jeg bekymrer meg for? Jo det er stadig nye utfordringer som skal løses, og det er jo ikke til å unngå at vi sakte men sikkert mister evnen til omstilling og evnen til å ta inn over oss den nye teknologien som stadig strømmer på.  Denne stadige utfordringen om å ta inn ny teknologi gjør oss trolig bedre i stand til å takle nye utfordringer. Vi kan vel litt flåsete si at vi blir teknologer. 

ETTERLATTE

Å kunne ri fremst på den teknologiske bølgen signaliserer styrke og fleksibilitet. Vi lar ikke nye utfordringer stoppe oss. Hvorfor skulle vi vel det. Dog er det vel et apropo at når vi ikke lenger henger med i denne hurtige endringen blir vi fanget bakerst etter bølgen. Vi mister evnen og muligheten til å kommunisere via de akseptable kanalene som resten av samfunnet tar som en selvfølge. Så langt har radio og TV likevel gitt de etterlatte informasjon og nyheter. Overgang til DAB gjør vel ikke dette bedre. Det er bare enda en innretning du må beherske.

DESIGN

Noen gjør noe med det. Det kan være litt kostbart men godt design og skikkelig gjennomprøvd brukergrensesnitt vil komme både bruker ig leverandør til gode. Steve Jobs Var vel en foregangsmann i den sammenheng og holdt produktutviklingen som topp prioritet.

BANEBRYTENDE SELVFØLELIGHET

Når su tr i et nytt og fremmed produkt vil du raskt merke akkurat dette. Får du umiddelbart en tanke om hva produktet er i stand til og ikke minst får en følelse av hvordan det burde fungere. Da har vi et godt design og med et intuitivt brukergrensesnitt er vi omtrent i havn.

TYPISK NORSK Å VÆRE BEST

Her kan Norge gjøre en forskjell. Vi har gode muligheter for å skape menneskevennlige og funksjonelle design. Vi har mye å lære av Apple og Samsung men grensen er ikke nådd. Godt design og funksjonalitet vil nok spre om seg i mange bransjer. Det handler vel først og fremst om å komme igang.
Av

Jon Helge Einås 

Jernbaneteknikk – hvordan fungerer jernbanen – styring av lok og vogner

Trenger et lokomotiv styring da? Ja det gjør det. Om et tog skal kunne håndtere en kurve på en optimal måte trenger vi å kompensere for lengre skinnegang i ytre skinnstreng mens indre skinnestreng er kortere.

For å løse dette er hjulene på togene kone i anleggsfasen mot skinnene. Hvor kon avhenger av hjulprofil for eksempel 60 E og 60E2.

Når hjulakslingen kommer inn i kurven skyves ytre hjul mot ytterkurven og indre kommer ut i ytre del av den kone anlegsflaten, og der er hjuldiameteren mindre. Ytre del er nå anlegsflaten kommet inn mot flensen og oppnår den større hjuldiameteren.

Problem

Hva da når hjulet ligger ann med for stor anleggsflate? Om anleggsflaten har forskjell i rullehastighet som følge av radiusforskjell mellom indre og ytre anleggspunkt vil det bli problemer med slipp eller vridninger i skinnegangen. Det vil også kunne oppstå slitasje på hjul og flenser.

Er lengden på hjuldiameter for indre og ytre hjul ulik den lengden hvert av hjulene skal tilbakelegge igjennom en kurve vil vi få store utfordringer i skinner og hjul. Forskjellen mellom behov for rullelengde og den faktiske tilgjengelige rullelengden vil skape sideveis forflytninger som igjen skader hjul og skinnegang.

Ref. Kompetanse hjul og skinnegang Temadager Bane NOR i Område Nord

 Saken oppdateres….fortløpende.

DAB pest og pine?

Ja så da er datoen kommet for å miste vår analoge radioutsending. 

Men hva betyr det? 

Jo det vil si at alt vi har av radioutstyr ikke lenger vil ta imot sendinger i FM. Det er ikke unikt at vi skifter teknologi, men det er vel ganske spesielt at det meste av radioutstyr vi har i dag må byttes ut.


AM

I radiohistoriens barndom var AM det vanlige å høre på. Alt av radiokommunikasjon benyttet telegrafi og så senere AM. Amplitude modulasjon var den vanlige kringkastingsmetoden og ble benyttet fra kjente kringkastingsstasjoner som for eksempel Radio Luxembourg. Disse sendte på LW Langbølge og MW Mellombølge, som egner seg til sending over lange avstander.

FM

Dagens teknologi også kalt FM er frekvensmodulert og skal skiftes ut med digital kommunikasjon med komprimering. FM benyttes mest i VHF eller på norsk, veldig høye frekvenser og egner seg til lokale radiosendinger.
DAB

Vi kjenneren til fordelene fra Internett radio og andre digitale kommunikasjonsformer. Dab står for Digital Audio Broadcasting eller på landsmål digital lydkringkasting. Utsending på VHF og UHF. Sistnevnte står for ultrahøye frekvenser. De første prøve sending Norge startet allerede i 1995 men det var nok ikke før i 2011 da Stortinget besluttet at vi skulle ta overgang fra analog til digital radio at temaet kom skikkelig på dagsorden. 

Hva er problemet?

Ja er det egentlig noe problem. Nei for meg som lever i tiden og forventer effektivitet er det supert at vi har flere kanaler og kan holde oss oppdatert og kunne lytte til det programtilbud som passer oss best. Riktig så enkelt er det ikke for de brukerne som har benyttet samme radio i flere tiår og som ikke henger like godt med i den teknologiske utviklingen. Det være seg eldre eller de som ikke selv klarer å betjene utstyret, og som har vært vant til å høre på samme kanal hele tiden. En annen faktor er at vi har ekstremt mange radioapparater i et hjem og ikke minst i biler som ikke er forberedt for heller kan ta imot Dab signaler. Ja det finnes metoder for å løse dette men alle metodene krever at vi som radiolyttere må gå til anskaffelse av nytt utstyr.

Hva trenger vi?

Vi trenger en mottaker som kan ta imot signalene? Det kan være et nytt DAB radioapparat eller den kan være en egen enhet som tar imot DAB signalene og legger disse ut på gamle FM radio frekvenser i nærområdet slik at gamle radiomottakere fortsatt kan ta imot og få lyd gjennom sin radiomottaker.

Konsekvenser ved innføring?

  • Ny teknologi og brukergrensesnitt vil lett kunne sette trofaste eldre radiolyttere helt utenfor.
  • Biler uten DAB mottak vil være uten informasjon når de beveger seg utenfor dekning. 

Selv har jeg kjennskap til begge problemer. En kjøretur på 40 mil i 2016 mellom to nordnorske byer avslørte at DAB via integrert original radio fungerte i liten grad. Årsak – manglende signaler eller manglende kompetanse innen feltet. Ja det siste må jeg ta på meg selv. Teknisk interessert, ja sågar radioamatør, men dog sjåfør. Da skal jeg vel ikke driva å endre på DAB mottakeren ettervern som jeg kjører? Automatisk Frekvenshopp til rett kanal har vi i eksisterende FM-nett. Klarer ikke DAB det?

Første kulepunkt kjenner jeg også på. Et slagtilfelle i familien gjør at betjening av elektronisk utstyr blir vanskeligere. Et kjært familiemedlem faller fort utenfor i det moderne hastesamfunnets evige jag på litt mer funksjonalitet som vi strengt tatt ikke trenger.

Synspunkter?

Telia løser det med mobil