Norge en NAIS romfartsnasjon!

De norske satellittene NorSat-1 og NorSat-2 ble skutt opp fredag 14. juli 2017. De første signalene har kommet inn fra de to satellittene, som skal holde øye med skipstrafikk og forske på sola og romvær.

NorSat-1 og NorSat-2 er Norges tredje og fjerde nasjonale satellitt til å bli skutt opp.
De er begge eksperimentsatellitter som skal teste teknologi og forske, i tillegg til å foreta operativ skipsdeteksjon.
NorSat-1 har tre instrumenter ombord. Hovedinstrumentet er en AIS-mottaker som sporer skipstrafikk på havet.
Flere norske etater, blant andre Kystverket, Hovedredningssentralen og Forsvaret, bruker disse dataene til å overvåke norske farvann, for blant annet å organisere redningsaksjoner, oppdage ulovlig fiske eller spore oljesøl fra skip.

De norske satellittene AISSat-1 og AISSat-2 var blant verdens første til å fange opp AIS-signaler i rommet. De har utmerket seg med god dekning i nordområdene, lang levetid og høy datakvalitet.
AIS-mottakeren på NorSat-1 er av en nyere type som vil kunne se flere signaler i områder der skipstrafikken er spesielt tett. 
Instrumentet har derfor det offisielle navnet Novel SAT-AIS Receiver, eller NAIS. Det er bygget av Kongsberg Seatex med støtte fra den europeiske romorganisasjonen ESA.
De samme etatene som bruker AIS-signalene fra AISSat-1 og AISSat-2 kommer til å bruke NAIS.
NorSat-2 er finansiert av Kystverket mens Norsk Romsenter har finansiert NorSat-1. Andre bidragsytere er FFI, Universitet i Oslo, Space Norway, ESA, Kongsberg Seatex, Stasat, sveitsike PMOD og kanadiske UTIAS.
Faktaark om NorSat-1 og NorSat-2
De andre instrumentene på NorSat-1 er Compact Lightweight Absolute Radiometer (CLARA) og multi-Needle Langmuir Probe (m-NLP).
CLARA er laget av forskningsinstituttet PMOD i Davos i Sveits, med støtte fra ESA og et bilateralt partnerskap mellom Norge og Sveits.

Dette instrumentet skal måle variasjon i solas utstråling over tid, informasjon som er viktig for forskning på vær og klima.
m-NLP skal måle romvær og mengden elektronplasma, det vil si ladde partikler, som dannes i rommet rundt jorda. Romværet kan påvirke elektronisk utstyr på satellitter og dermed også navigasjon og kommunikasjon på bakken.
Siden m-NLP har hele fire Langmuir-prober, vil dette instrumentet kunne måle i mye høyere oppløsning enn noe annet liknende instrument. Det er laget av forskere ved Universitetet i Oslo.

NorSat-2-test kan gi global standard
NorSat-2 har det samme NAIS-instrumentet som NorSat-1. I tillegg har NorSat-2 en VDES-sender/mottaker.

VDES står for VHF Data Exchange Service, og er et prøveprosjekt som skal teste toveis datakommunikasjon via satellitt til og fra skip ved hjelp av VHF-radiofrekvenser.
Med dette systemet kan informasjon om for eksempel navigasjon, vær, isforhold eller søk- og redningsdata sendes til skip som har ustabil eller manglende dekning for annen type datakommunikasjon, for eksempel i polområdene.
Denne datakommunikasjonen bruker samme VHF-frekvensbånd som det AIS gjør, men i tillegg til å sende data kan skipene også motta data. 
VDES-sender/mottakeren på NorSat-2 har en antenne som vil peke mot skip til havs og til en prøvestasjon på land for testing. Denne antennen er så stor at den må foldes ut av satellitten på en helt spesiell måte.

Fungerer VDES-kommunikasjonen, kan den på sikt bli standard for maritim meldingsformidling over hele verden. Instrumentet er bygget av Kongsberg Seatex på oppdrag fra SpaceNorway, med støtte fra ESA og International Association of Lighthouse Authorities.
Eksperimentet, som blant annet går ut på å analysere hvordan VDES-signalet oppfører seg i atmosfæren, utfører SpaceNorway i samarbeid med Kongsberg Seatex og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).
Dataene fra NorSat-1 og NorSat-2 vil leses ned på bakkestasjonen til StatSat i Vardø, med mulighet til å bruke en spesiell antenne ved KSATs bakkestasjon på Svalbard. 

Etter at det første signalet kommer inn fra satellittene, slås satellittens egne styrings- og kommunikasjonsinstrumenter på og testes. Deretter følger AIS-instrumentene og til slutt de eksperimentelle nyttelastene.
I løpet av noen dager vil satellittens viktigste funksjoner være testet og VDES-antennen foldet ut. AIS-data fra satellittene vil etter planen sendes ut til brukerne allerede etter få timer, mens forskningsinstrumentene vil ha en lenger testfase i samarbeid med forskerne som er ansvarlig for eksperimentene. 
Oppskytingen skjer med en Sojus-bærerakett fra den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan. I tillegg til en større satellitt skal mer enn 70 småsatellitter fra flere ulike land skytes opp med denne raketten. 

Oppskytingen av NorSat-1 og NorSat-2 skjedde klokken 08.36 norsk tid fredag 14. juli 2017. De to norske satellittene ble satt fri fra bæreraketten klokken 11.01. Rundt klokken 11.55 kom det første signalet fra NorSat-1 inn til Statsats kontrollrom på Skøyen, og cirka klokken 13.30 kom det første signalet fra NorSat-2.

Kilde Norsk Romsenter